Tirsdag 26. oktober testet jeg fiske godt inn i mørket. Det gikk over all forventning.
Kjørte opp til Mjøsa etter jobb og hadde snørene i vannet rett etter kl 16. Fisket sammen med kompis Odd Arne Valberg. Har sett - og hørt - at andre har fått fine ørreter etter at det har mørknet. Dette skulle prøves.
Fant bra med byttefisk og buer som sto fra 20 meter og nedover. Været var nydelig og vi koste oss med burgere og skolebrød. Ved sjekking av stengene hadde det vært et hugg på en agnfisk som gikk i dypet.
Vi søkte videre og det mørknet fort. Kl. 18.30 var det bekmørkt og jeg stakk hodet ut for å sjekke at alt så bra ut. Lyste ut på planerboardet og der så jeg at en utløser snurret rundt.
- Vi har fisk, ropte jeg til Odd Arne før jeg tok stanga.
Fisken startet med et godt utras og stanga sto i helspenn. Det måtte skikkelig press til for å få den nærmere båten. Da gikk fisken og stanget fra side til side noen meter ned bak båten. Dette luktet storørret.
Odd Arne satte lys på fisken da jeg fikk den opp bak båten og vi fikk se en skikkelig kubbe av en ørret. Lettere nervøse fikk vi lirket den i håven og la den i ei balje med friskt vann.
 |
| TJUKKAS: Lengde på 79 cm og vekt på 6,7 kilo gir en k-faktor på 1,36. |
Fullt lys på akterdekket. Da fikk jeg se en av de fineste ørretene jeg har fått på Mjøsa. Tjukk som en julegris, flotte intakte finner og nydelige prikker. En villørret i all sin prakt.
Vi målte fisken til nesten 79 cm lengde og veide den til ca 6,7 kilo. Skriver ca fordi det var litt bølger og vekta pendlet litt. Etter noen bilder svømte praktørreten ned i dypet igjen - litt sår i munnviken.
Vi fortsatte fisket til kl 20. Fire timers fiske ga full lykke og Team Propells 9. punding (ørret over 6 kilo for de uinvidde). Takk Mjøsa!
