KNALL-FANGST: Kåre Skogsrud med ørreter på 2,6 og 5,8 kilo. Alle foto: Kåre Skogsrud |
Det tas mye diger ørret på Mjøsa - fra båt. Kåre Skogsrud (62) fra Lillehammer har en litt annen metode. Han tar ørretene fra land.
Kåre hadde aldri prøvd dette før fordi han trodde det var håpløst å lure ørreten på denne måten i Norges største innsjø. I oktober bestemte han seg for å gjøre noen forsøk, og det ble full klaff.
Fredag 19. oktober ruslet han ned til vannkanten på vestsiden av Mjøsa langt nord mot Lillehammer og begynte å kaste. Plutselig var det bom stopp. Noe digert hadde tatt den blanke og grønne Møresilda.
- Den var kjempestor. Hoppa høyt flere ganger og tok mange meter i første utraset. Fikk skjelven i venstre bein. Helt rått. Ble nok en 20-25 minutters fight. Stor mjøsørret har vært en drøm i mange år. Endelig!, skriver Kåre til meg.
Ikke nok med at Kåre fikk praktørreten på 75 cm og 5,8 kilo. Han fikk også en ørret til på 2,6 kilo samme dag.
Sett denne? Fikk kjempeørret på Mjøsa
Sett denne? Fikk kjempeørret på Mjøsa
Kåre forteller at han fisker på dagtid: - Reiser ned rundt kl. 12 og fisker til det mørkner. Den store fikk jeg rundt kl 16. De andre tidligere, gjerne i sola.
- Hvor mange har du fått i år fra land?ØRRET-MAT: Disse lagesildene ble funnet i de to ørretene Kåre Skogsrud fikk 19. oktober. Store mengder lagesild og krøkle er grunnen til at mjøsørreten blir så stor. |
- Har fiska siste uka, begynte søndag 14. oktober. Har fått 5 ørreter og mista 2. Har også hatt 3 hugg.
- Er det mange som driver med slikt fiske i Mjøsa?
- Nei, alle dregger, men har fått trigga én til å bli med. Ellers sitter fiskekompisene i båt. Gidder ikke å slenge fra land. «Håpløst» sa de helt til jeg tok fisk. Artig at det fungerer, skriver Kåre til meg med et smilefjes.
For den uinvidde så er «dregging» dorgefiske fra båt med inntil 4 stenger. Dreggingen har lange tradisjoner i Mjøsa.
Kåre forteller også at en mann på Hamar som hadde sett bilde av ham tok seg en tur. Han skal ha fått en ørret på 80 cm fra land.
- Blir flere som prøver nå håper jeg. En må ha kjempetålmodighet, gode armer, skuldre og ryggmuskler for å orke og kaste timesvis. Er noen hundre kast bak fiskene.
Det er bra Kåre, som straks fyller 63, er godt trent slik at han orker dette. Han forteller til meg at han trener hver dag og er spesielt glad i skigåing. Birken har han begynt å stake seg gjennom. Etter å ha jobbet 44 år på G-Sport på Lillehammer er han nå pensjonist, og har god tid til å dyrke hobbyene sine.
- Hvor fisker du?
- Fra Vingrom og nordover mot Vingnes. Er noen fine fiskeplasser der. Ullhammern, kirka osv.
FAVORITT-SLUKEN: En av ørretene som har latt seg lokke av 18 grams stingsild. Ørreten veide 2 kg. |
- Bruker du noen spesiell teknikk?
- Ja, sveiver veldig ujevnt. Sluken skal jo være fisk. Så ujevn sveiving trigger fisken mer, tror jeg da.
- Hva fisker du med?
- Nå har jeg kun brukt ei Møresild som er blank og grønn på 18 gram. Begynte med 0,10 fireline. Tok 2 ørreter med den. Så bytta jeg til 0,28. Tenk hvis det går på noe stort, tenkte jeg.
- Fisker du aldri fra båt i Mjøsa?
- Nei. Må kjenne hugget. Nytelsen når fisken går på, skriver Kåre Skogsrud.
Mjøsa-veteraner: Slik får du storørreten
Ferskvannsbiolog Morten Kraabøl som også har en doktorgrad på hunderørret har en teori om hvorfor det har lyktes å ta ørret så nærme land i år.
- Kombinasjonen av flom og grumsete vann kan ha medført at lagesilda, og dermed også ørreten, har gått nærmere land enn de vanligvis gjør. For øvrig hendte det at stor ørret ble fanget under notfiske etter lagesild i september og oktober fra land tidligere, og dette foregikk innenfor kastehold for slukfiske.
- Vet du om det er mange som driver med dette, og om de får fisk?
- Det er ikke mange som fisker etter ørret fra land i Mjøsa, og det er sjeldent å se stangfiskere på disse stedene. Jeg kjenner kun til 5-6 tilfeller av slike fangster fra 1980-tallet og frem til i dag. Noen av disse fisket etter gjedde og abbor, og fikk ørret som bifangst.
Mjøsa-veteraner: Slik får du storørreten
FIN MJØSØRRET: Vekten var 2,3 kg. |
Ferskvannsbiolog Morten Kraabøl som også har en doktorgrad på hunderørret har en teori om hvorfor det har lyktes å ta ørret så nærme land i år.
- Kombinasjonen av flom og grumsete vann kan ha medført at lagesilda, og dermed også ørreten, har gått nærmere land enn de vanligvis gjør. For øvrig hendte det at stor ørret ble fanget under notfiske etter lagesild i september og oktober fra land tidligere, og dette foregikk innenfor kastehold for slukfiske.
- Vet du om det er mange som driver med dette, og om de får fisk?
- Det er ikke mange som fisker etter ørret fra land i Mjøsa, og det er sjeldent å se stangfiskere på disse stedene. Jeg kjenner kun til 5-6 tilfeller av slike fangster fra 1980-tallet og frem til i dag. Noen av disse fisket etter gjedde og abbor, og fikk ørret som bifangst.
Den kjente mjøsdreggeren Atle Knapp har heller ikke hørt om mange som driver med ørretfiske fra land i Mjøsa.
- Det er sjeldent med slik fangst, men det er fordi det ikke har vært særlig prøvd før. I år har forholdene vært slik at fisken står tett på land, derfor blir det fangst nå, sier Atle til meg.
- Det er enorme mengder små sild i år. Det blir teori hvorfor sild og ørret står så tett ved land, men vi er flere som mener at silda rett og slett blir jagd oppunder land av ørret og andre fiskespisere.