BÅTREKORD: Makker Tord Fladeby med laks på 11 kg. Laksen fikk vi før konkurransen startet i 2018.
Torsdag morgen kom det e-post fra arrangøren av Trolling Master Bornholm 2019 om at fergebillettene allerede er lagt ut. Jeg kastet meg rundt og fikk bestilt billetter, men mye var allerede fullt. Billetter bestilles her
Vi fikk ferge fra Ystad til Rønne 20. april kl. 20.30, og hjem 28. april kl. 10.30. Konkurransen går av stabelen 24.-27. april. Makker Tord Fladeby og jeg gleder oss som unger, og håper på godt fiske og å treffe mange glade fiskere.
Vi hadde akkurat gjort en liten forflytning og Atle slapp ned en Westin-jigg på en grunntopp utenfor Anda fyr.
- Jeg kjente litt forsiktig risting i stanga. Gjorde tilslag og da var det fast fisk. Det var ikke så stort trykk i den de 15 første sekundene, men så bar det i vei, sa Atle rett etter fangsten.
Jeg kan love at det bar i vei. Ta en kikk på filmen så får du se.
Forskningsfisket etter blåfinnet tunfisk i Danmark er akkurat avsluttet. Deltagerne i det danske prosjektet klarte å fange hele 91 tunfisker, og fiskene ble merket med satellittsendere sammen med forskere. Over kan du se en flott reportasje fra fisket laget av TV 2/Bornholm.
Også i Norge pågår det forskningsfiske etter blåfinnet tunfisk utenfor Øygarden ved Bergen. I det norske prosjektet er det merket to tunfisker så langt. Ifølge prosjektleder Keno Ferter setter vinden en stopper for fisket ut den kommende helgen. Det tas en ny vurdering på når fisket kan fortsette søndag.
BINGO: Jan Rasmussen håver inn en satellittsender som har sittet på en tunfisk i et helt år.
Alle foto: Henrik Baktoft, DTU Aqua
Deltagerne i forskningsfisket i Danmark fant, fanget og merket sammen med forskere hele 91 blåfinnede tunfisker høsten 2018. Tunfiskene var ikke det eneste de fant.
Nylig ble det registrert signaler i Skagerrak fra en satellittsender som hadde sittet på en blåfinnet tunfisk som ble merket i dansk farvann i 2017. Skipper Jan Rasmussen fra Team «Fru Madsen» avbrøt umiddelbart sin jakt på tunfisk og stilte båten til disposisjon. Med seg hadde han også seniorforsker Henrik Baktoft fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU Aqua).
Det var ingen enkel oppgave de hadde foran seg. Signalene ble sendt mer enn 120 km fra havnen i Skagen - langt ute i Skagerrak den 5. september. Senderen som hadde løsnet fra tunfisken lå og fløt i overflaten, og den hadde kurs mot Norge.
Når satellittsenderen blir frigjort fra tunfisken flyter den opp til overflaten, og sender data tilbake til forskerne via spesielle satellitter. Det kan da beregnes en noenlunde nøyaktig posisjon så forskerne kan se hvor senderen er med en feilmargin på ca 1 kilometer, skriver DTU Aqua.
VIKTIG FANGST: En lykkelig Jan Rasmussen med satellittsenderen.
Det var med andre ord nåla i høystakken Rasmussen og Baktoft skulle finne da de stevnet nordover i «Fru Madsen». Det gjorde det ikke lettere at det kun var en 0,15 cm tynn og 15 cm lang wire som stakk opp over vannflaten fra senderen.
Satellittsenderen blir grovlokalisert av satellittene ca en gang i timen, men det kreves helt spesielt utstyr for å peile seg inn på senderen. Til tross for dette lyktes mannskapet i båten å finne senderen med godt utstyr og samarbeid, og forskerne jubler.
- Vi har brukt satellittsendere i flere år, men det har ikke tidligere vært mulig for oss å få tak i senderne når de har poppet opp til havoverflaten, sier professor Kim Aarestrup, til DTU Aqua.
Grunnen til det er at senderne kun sender data i noen få dager, og at man ikke får tak i dem tidsnok om de ligger langt ute i Atlanterhavet.
NY VITEN: Forskningsfisket på blåfinnet tunfisk skal gi ny lærdom om denne juvelen som er på full fart tilbake i nordiske farvann.
- Satellittsenderen har registrert vanntemperatur tunfiskens dybde og lysforhold flere ganger i minuttet gjennom et helt år, sier seniorforsker Henrik Baktoft ved DTU Aqua.
Han opplyser også at de får mye mer detaljerte data når de får tak i selve senderen, fordi dataene som sendes til satellittene har mye lenger tidsintervaller, og at det ofte er hull i datasettet.
Forskerne er nå i gang med å analysere dataene, og dette er en viktig brikke i puslespillet som på sikt skal gi innsikt i den blåfinnede tunfiskens livssyklus.
Foto: Lars-Göran Fredriksson,
Team Fladen Pink Lady
Det danske forskningsfisket etter blåfinnet tunfisk i Skagerrak ble en suksess. Fisket har pågått fra 25. august til og med 6. september. I alt ble det merket 91 blåfinnede tunfisker, også kalt makrellstørje, melder Danmarks Tekniske Universitet (DTU Aqua).
Dette er fra den siste rapporten de la ut: - De siste dagene har vært veldig travle, så her kommer en kort omtale. Været har vært godt og vi har fisket hver dag den siste uken uten en enkelt dag.
2. september: 13 fisk merket.
3. september: Ikke noe fiske fordi merkegjengen skulle forberede merkingen de kommende dagene.
4. september: 11 fisk merket.
5. september: 17 fisk merket.
6. september: 2 fisk merket.
- Fredag var været dårlig og det samme gjelder de neste dagene, så vi stopper merkingen i denne omgang. Prosjektet kan ikke betegnes som annet enn en stor suksess. Over 400 frivillige har deltatt. og det sendes en stor takk herfra til alle. I alt har vi i prosjektet merket og gjenutsatt 91 blåfinnede tunfisker i Skagerrak. 11 med PSAT-tags, 2 med akustiske tags og 2 med en kombinasjon av PSAT- og accelerometer-merker.
Ifølge prosjektleder Keno Ferter er det ikke noe som tyder på at det er færre tunfisker i Norge enn i Danmark. (Her skrev jeg først at det sannsynligvis var færre tunfisker i Norge enn i Danmark, noe det ikke var dekning for.)
- Vi hadde tunfiskobservasjoner fra dag 1 i det norske prosjektet, både i overflaten og på ekkoloddet, men spillereglene var forskjellige. Det kan være en del av forklaringen, men vi kan jo ikke være sikre på at det er grunnen, sier Ferter.
Både i Danmark og Norge blir tunfisken fanget av sportsfiskere med stang. Fisken fightes så fort som mulig opp til båten, og merkes deretter så skånsomt og hurtig som mulig med forskjellige typer elektroniske sendere av forskere.
I Norge pågår det også tradisjonell fangst av tunfisk i disse dager. Båtene MS «Hillersøy» og MS «Salvøy» får ta 45 tonn hver av en kvote på 104 tonn tunfisk. De resterende 14 tonnene er satt av til bifangst i annet fiske, skriver Bergens Tidende.
- Fisket begynte kl. 7:30
- 4 båter på vannet i dag (Team 2, 9, 12, 13)
- Fisket startet i samme området der vi og de kommersielle båtene observerte størje i går
- Det fleste prøvde dorging med spreader bars siden det var mye vind på formiddagen som gjorde chumming vanskelig
- Det var lite fisk å se i overflaten eller på ekkoloddet, men både team 12 og team 2 observerte noen få størje kl. 9:30 og kl. 11:05
- Kl. 11:47 hadde team 2 napp på spreader bars, men fisken satt ikke
- Merkebåten vurderte å avbryte fisket i det sørlige området pga været, men var også i kontakt med en av de kommersielle båtene (Hillersøy) som observerte mye størje 10 nm sør for der vi fisket. Denne informasjon og det at vinden skulle legge seg utover ettermiddagen, gjorde at vi fortsatte å fiske i det sørlige området.
- Når vinden la seg ca. kl 15 ble det stadig flere observasjoner av størje i overflaten.
- Kl. 16:45 fikk team 2 enda ett napp på spreaderbars med makrell som stinger, og fisken satt denne gangen.
- Etter 45 min kamp tok merkebåten fisken imot, og den ble merket og sluppet ut i god kondisjon! Fisken var 235 cm. Gratulerer til alle!!!
- Fisket ble avsluttet kl. 19:20 pga oppkommende tordenvær.
FULL ACTION: Team 2 fighter den blåfinnede tunfisken.
Foto: Robert Martinsen,
Havforskningsinstituttet
MERKING: Her blir tunfisken merket i forskningens tjeneste.
Foto: Robert Martinsen,
Havforskningsinstituttet
Også fredag var det båter ute og fisket tunfisk og team 12 hadde napp på såkalt livebait, men fisken ble ikke kroket, melder Havforskningsinstiuttet. Livebait (fiske med levende agnfisk) er vanligvis ikke tillatt i Norge. Nå er det gitt tillatelse til dette med noen begrensninger i forskningsfisket etter tunfisk, opplyste prosjektleder Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet til meg lørdag kveld.
GLEDE: Team 2 er det andre teamet som har klart å merke tunfisk i det norske forskningsprosjektet.
Foto: Robert Martinsen,
Havforskningsinstituttet
Søndag kveld meldte Keno Ferter følgende:
- Det var planlagt en halv fiskedag i fjorden, søndag.
- Fire båter skulle fiske (Team 2, 9, 12, 13)
- Dessverre kom vinden tidligere enn antatt som gjorde at vi ikke kunne fiske effektivt i dag.
- De neste dagene er det meldt mye vind, så vi tar en liten pause, men drar i gang igjen så fort det er muligheter, skriver Keno Ferter til meg.
Full fart i Danmark
I Danmark pågår det et tilsvarende forskningsfiske, og det merkes mengder med tunfisk nord for Skagen i Skagerrak. Siste offisielle rapport fra Danmarks Tekniske Universitet var 1. september og til da var det rapportert 48 merkede blåfinnede tunfisker. Etter det har det ikke kommet offisielle rapporter, men ut fra det som skrives i sosiale medier er antallet merkede fisker langt høyere.
I begge forskningsprosjektene i Danmark og Norge fanges tunfisken av sportsfiskere med stang. Fisken fightes så fort som mulig opp til båten, og merkes så skånsomt og hurtig med forskjellige typer elektroniske sendere av forskere. Du kan lese mer om senderne og merkingen i Danmark her.
MERKET: Her settes makrellstørjen som ble fanget i forskningens tjeneste torsdag 30. august tilbake. Dessverre overlevde den ikke.
Foto: Havforskningsinstituttet
Den aller første blåfinnede tunfisken (makrellstørje) som noen gang er merket i norskt farvann døde dessverre. Fire dager etter at den ble merket av forskere i samarbeid med norske sportsfiskere utenfor Øygarden ved Bergen fløt satellittmerket opp til overflaten, skriver Hooked.
- Det er triste nyheter, men dette er dessverre slikt som kan skje i denne type prosjekter. Hvorfor fisken døde vet vi ikke, men vi kan si med 100 prosent sikkerhet at den er død, og at det ikke bare er senderen som har løsnet, sier prosjektleder og havforsker Keno Ferter til Hooked.
Han forteller at signalene viser at senderen har ligget helt i ro på 100 meters dyp i tre dager før den løsnet, og at den fløt opp på nesten samme sted som fisken ble satt tilbake. Ferter forklarer at senderne er programmert til å løsne etter nettopp tre dager dersom fisken de sitter fast i ikke beveger seg og at det derfor ikke er tvil om at fisken er død.
Det var team 14 som klarte å få en makrellstørje torsdag i forrige uke vest av Glesvær i Hordaland. Fisken ble fanget helt mot slutten av fiskedagen og merkebåten måtte kjøre den lange veien fra Øygarden til Glesvær i tøff sjø.
- Vinden tok seg opp underveis, og vi brukte en god stund på å komme oss ned til fiskerne, men fra fisken hugg til den var merket og satt tilbake igjen, gikk det bare to timer. Det er normalt sett godt innenfor tidsrammene for at fisken skal klare seg fint basert på erfaringer fra andre prosjekter. Fiskerne gjorde ting helt etter boken, sier Keno Ferter.
Fisken ble målt til 240 centimeter og forsvant raskt under båten, men den har altså gått rett til bunns like i nærheten av fangststedet kort tid etter, opplyser Havforskningsinstituttet.
- Fisken var naturlig nok sliten etter kampen, men den hadde ingen fysiske skader, og den så ut til å skulle å klare seg fint, sier Ferter.
Prosjektlederen har snakket med ICCAT sin koordinator på makrellstørjemerking, og instruksene er krystallklare: Hendelsen får ikke noen konsekvenser for prosjektet videre. Målet er fremdeles å få merket inntil 20 blåfinnede tunfisker. Ferter har fått vite at det er vanlig at noen fisker dør i slike prosjekter.
Den døde tunfisken gjør allikevel at det blir én endring: Havforskningsinstituttet snevrer inn fiskeområdet, slik at merkebåten til enhver tid er så nært de fiskende båtene som mulig. Det er i alt 15 båter som deltar i prosjektet på ulike tidspunkter.
Det pågår et eventyrlig forskningsfiske etter blåfinnet tunfisk i Danmark. Søndag tok fisket en helt spesiell vending for Team Houdini da de fisket nord for Skagen i Skagerrak.
Skipper Claus Møller Sørensen, Sune Andersen og Michael Lyngby kroket en diger tunfisk på morgenen. Stemningen var topp - så brakk den kraftige stangen.
Gutta tok bokstavelig talt «grep» og berget kjempefisken så den kunne merkes med satellittsender og slippes tilbake. Se dramatikken i den nye videoen fra VGTV over.
- Hvordan var stemningen da dere hadde berget tunfisken?
- Den var høy. Vi var kjempeglade, men samtidig forsto vi ikke helt at vi hadde håndlandet en tunfisk, skrev Sune Andersen til meg seint søndag kveld.
Forskningsfisket etter blåfinnet tunfisk går så det griner i dansk farvann. Lørdag ble det merket 10 nye individer.
Danmarks Tekniske Universtitet (DTU Aqua) skriver følgende: - Været var fint igjen og ca 40 båter deltok. Det var igjen mye tunfisk i området vi dro til. Det lyktes å merke 10 tunfisker i løpet av en lang dag. Tunfiskene hadde lengder fra 241 til 265 centimeter.
Også søndag var det fiske i Skagerrak nord for Skagen og ifølge rapporter på Facebook ble det merket tunfisk.
Et av teamene som fikk tunfisk søndag var Houdini. Skipper Claus Møller Sørensen, Sune Andersen og Michael Lyngby fikk kroket en tunfisk etter to timers fiske. Og for en dramatikk det ble.
Etter en kort stund brekker 80-130 lbs-stangen. Hva gjorde de da? Jo de kjørte fisken de siste 20 meterne for hånd. Tunfisken ble berget og merket med sender. Fisken var 270 centimeter lang og hadde en anslått vekt på 328 kg ifølge videoen.
- Hvordan var stemningen da dere hadde berget tunfisken?
- Den var høy. Vi var kjempeglade, men samtidig forsto vi ikke helt at vi hadde håndlandet en tunfisk, skriver Sune Andersen til meg seint søndag kveld.
Det har ikke vært fiske i Norge lørdag og søndag på grunn av for mye vind. Prosjektleder Keno Ferter melder til meg at det sannsynligvis ikke blir fiske mandag heller.
Danskene er nå oppe i utrolige 48 merkede tunfisker ut fra det DTU Aqua har rapportert om fisket tom lørdag 1. september. Også i Norge pågår et tunfiskprosjekt og der har det foreløpig lyktes å merke 1 fisk utenfor Øygarden ved Bergen.
I begge forskningsprosjektene i Danmark og Norge fanges tunfisken av sportsfiskere med stang. Fisken fightes så fort som mulig opp til båten, og merkes så skånsomt og hurtig med forskjellige typer elektroniske sendere av forskere. Du kan lese mer om senderne og merkingen i Danmark her.
De svømmer i opp til 75 km/t. Nå er de blåfinnede tunfiskene (makrellstørje) på plass i de nordiske farvannene og både i Norge og Danmark pågår det forskningsfiske. Et stort antall sportsfiskere legger ned mye penger og masse tid i forskningens tjeneste.
Målet er å merke blåfinnet tunfisk med satellittsendere sammen med forskere slik at vi kan følge fiskens vandring og lære mer om en av havets juveler.
VGTV har laget film om tunfisket i Danmark og Norge. Ta en kikk over.
TUNFISK-FIGHT: Joakim Lill-Fjärås kjører fisk med kaptein Roberth Hellberg bak.
Foto: Tobias Ehn,
Team Fladen Pink Lady
Det pågår nå et fantastisk forskningsfiske etter blåfinnet tunfisk i Danmark. 38 tunfisker er fanget på sportsfiskeutstyr, merket med satellittsendere og sluppet ut igjen.
Ta en kikk på filmen over fra Team Fladen Pink Lady så får du et lite innblikk av hvor rått dette er.
Fredag var det ikke fiske i Danmark, men torsdag ble 7 tunfisker merket.
- I dag deltok ca 40 båter fra Danmark, Sverige og Tyskland. Folk er veldig hjelpsomme seg imellom. Vi kjørte bare en kort dag. Syv tunfisker ble merket og gjenutsatt. Fiskene var fra 216 til 260 cm. Det var igjen hoppende tunfisk, men ikke så mange som i går, skriver Danmarks Tekniske Universitet på sin hjemmeside.
Også i Norge pågår det forskningsfiske etter tunfisk, og torsdag lyktes det endelig å merke den første tunfisken. Fredag var det også fiske og de norske fiskerne hadde et nytt napp. Her er rapporten fra Havforskningsinstituttet:
31. august 2018:
- Magiske forhold i dag. Motivasjonen på topp etter gårsdagens fangst
- Fisket begynte kl. 9
- 3 båter fisket (Team 9, 12 og 14), merkebåten testet noen australske "skirted lures" i mellomtiden
- Team 9 observerte jagende størje i overflaten med en gang de var på fiskefeltet sammen med svære signaler på ekkoloddet
- Kl. 13.45 kom neste rapport om størje i overflaten fra team 14
- Kl. 15.00 rapporterte Team 14 om mye jagende størje rundt båten
- Dagens høydepunkt var når Team 12 fikk napp på død makrell kl. 15.38. Fisken dro ut 2 meter med snøre før han slapp. Det var tydelige bitemerker på agnfisken
- Til tross for masser av agnfisk i overflaten, mye fisk på ekkoloddet, og en del jagende størje i overflaten ble det dessverre ikke flere napp.
- Fisket avsluttet kl. 20.35
HISTORISKE: Team 14 er den første norske båten som har lyktes med å merke en tunfisk.
Foto: Erlend A. Lorentzen,
Havforskningsinsituttet
Torsdag kveld kom Havforskningsinstituttet med fantastiske nyheter. Den første norske tunfisken er merket i forskningsprosjektet som foregår ved Øygarden utenfor Bergen.
Dette er det de melder:
- Fisket begynte kl. 7
- 1 båt fisket (Team 14)
- Kl. 18.28 ringte telefonen til merkebåten
- Kl. 20.35 ble den første størjen i det norske merkeprosjektet landet og merket med satellittmerke!
- Fisken var 2,40 meter lang
Jeg hiver meg på telefonen til prosjektleder Keno Ferter som sitter i merkingsbåten på vei til kai seint torsdag kveld.
- Gratulerer så mye med fangsten. Hvordan er følelsen?
- Fantastisk etter en uke med fisking uten resultat både for fiskere og forskere. Det er stor glede og lettelse.
Ferter forteller at han ringte til den eneste båten som skulle fiske torsdag morgen. Han ville takke dem for innsatsen så langt. Teamet var klare som egg og serverte følgende sitat:
- Vi skal fiske «to the bitter end».
SPREADER BAR: Dette er blekksprutene som team 14 klarte å få tunfisk på.
Foto: Jan Hinrikson,
Havforskningsinsituttet
- Hva fikk de tunfisken på?
- Dorging med spreader bar. Det er en metallstang med ca 15 blekkspruter uten krok, og en blekksprut i enden som skiller seg ut og som er med krok.
- Hva sa temet etter fangsten?
- De sa det var en stor opplevelse og at det var fantastisk å få være med å bidra til forskningsprosjektet.
- Blir det fisking fredag?
- Ja, og det blir fantastiske forhold. Jeg håper fiskerne strømmer til, sier Keno Ferter som tror det er tre team som står på startstreken.
Det pågår nå forskningsfiske i både Norge og Danmark. Sportsfiskere forsøker å fange blåfinnet tunfisk på sportsfiskeredskap. Fisken skal fightes så fort som mulig opp til båten. Det er egne merkebåter med spesialister som kommer og merker fisken med elektroniske sendere før tunfisken slippes tilbake så skånsomt som mulig. Målet med prosjektene er å lære mer om tunfisken og dens vandringsmønstre.
I Norge ledes prosjektet av Havforskningsinstituttet og i Danmark av DTU Aqua. I fjor var det forskningsfiske både i Sverige og Danmark, men Sverige deltar ikke i år.
Onsdag var det igjen tunfiskfeber i dansk farvann i Skagerrak. Det ble merket og gjenutsatt i alt 12 blåfinnede tunfisk som var fra 233 til 265 centimeter. De estimerte vektene er fra 225 til 330 kg opplyser Finn Sivebæk, fiskepleiekonsulent ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU Aqua) til meg torsdag morgen.
Det danske prosjektet har nå merket til sammen 31 tunfisk på fisket tom onsdag 29. august.
Danske Kent Morel deltar i merkingsprosjektet i Team Nora, og har lagt ut film fra tunfiskfight som du kan se over. Ta en kikk, jeg kan love at det er enorme krefter i sving.
Han skriver på Facebook: - Fin fiskedag i dag. Totalt surrealistisk med kjempetunfisk i dansk farvann. Kreftene er ufattelige og de kan dra ut sene i time etter time etter time. Her er et lite klipp av vår fight i dag på 3 timer og 50 minutter. PS. Det er C/R. Båd: Team Nora med Ask Peter Ahrendt Futtrup som skipper.
Det ble onsdag rapporteret om mengder av tunfisk som jaget makrell og horngjel i overflaten og mange beinharde fighter med tunfiskene fra båtene som gikk ut fra Skagen.
SUKSESS: Team Fladen Pink Lady med en av de to tunfiskene de fikk merket tirsdag.
Foto: Tobias Ehn
Også Team Fladen Pink Lady har lyktes godt med fisket. Onsdag hadde de flere kontakter og landet to nye tunfisker som ble merket.
DTU Aqua skriver onsdag på sin hjemmeside: - Onsdag ble en ny superdag. Allerede 20 minutter etter start var den første tunfisken klar til merking. Det ble merket i alt 12 tunfisk.
DTU Aqua skriver også at tunfisken tas kortvarig om bord i merkebåten. Den får umiddelbart en slange inn i munne med masse sjøvann for å sikre oksygentilførsel. Fisken merkes og det tas ewn liten DNA-prøve. Hele seansen tar bare et par minutter før fisken settes tilbake i sjøen.
Det pågår nå også for første gang forskningsfiske i Norge ved Øygarden utenfor Bergen, men onsdag satte været en stopper for fisket. Det har ikke lyktes de norske teamene å merke tunfisk ennå, men én båt har hatt fisk på kroken.
MERKING: Her merkes en tunfisk i dansk farvann før den settes varsomt tilbake.
Foto: Tobias Ehn
Fisket foregår slik både i Norge og Danmark: Sportsfiskere forsøker å fange blåfinnet tunfisk på sportsfiskeredskap. Fisken skal fightes så fort som mulig opp til båten. Det er egne merkebåter med spesialister som kommer og merker fisken med elektroniske sendere før tunfisken slippes tilbake så skånsomt som mulig. Målet med prosjektene er å lære mer om tunfisken og dens vandringsmønstre.
I Norge ledes prosjektet av Havforskningsinstituttet og i Danmark av DTU Aqua. I fjor var det forskningsfiske både i Sverige og Danmark, men Sverige deltar ikke i år.
TUNFISK-FIGHT: Her kjører Olle Bussenius tunfisk i Skagerrak, mens kaptein Pelle Karlsson følger med.
Foto: Martin Sethman
Tirsdag var det knallfiske i tunfiskprosjektet som pågår i Danmark. Et stort antall blåfinnet tunfisk ble fanget, merket med satellittsender og sluppet fri igjen og gleden var enorm etter to inneblåste dager.
Oppdatert 29.8: Danmarks Tekniske Universitet melder at det var danske, svenske og tyske båter som fisket tirsdag 28.8. Været var bra og det ble bedre utover dagen. Første hugg kom etter få minutters fiske.
- Merkebåten var i full fart hele dagen, og resultatet ble 15 merkede og 10 mistede tunfisk. Alle svømmer videre i beste vigør. De merkede fiskene var fra 221 cm til 260 cm (med en estimert vekt fra 191 til 315 kg).
Martin Sethman meldte til meg tirsdag at det kunne være opp mot 20 tunfisk som var fanget.
- Fikk dere tunfisk?
- Vi hadde to på og mistet begge, skriver Martin til meg.
- Hvordan vil du beskrive fisket?
- Ca 5 minutter etter at vi startet fikk vi dagens første hugg som slapp etter en kort stund. Så fikk vi et nytt hugg 2 timer seinere. Vi fightet fisken i en og en halv time før krokfestet løsnet. Det var mye fisk i båtene i dag.
Martin forteller at de ikke så fisk i overflaten, og at tunfisken trolig gikk dypere og spiste sild.
Martin Sethman er med i Team Garmin Sweden sammen med Olle Bussenius, Hasse Emilsson og kaptein Pelle Karlsson. Tirsdag fisket de 13-14 sjømil nord-nordøst for Skagen.
RUNDT OG RUNDT: Slik så kartplotteren ut etter tunfiskfightene.
Foto: Martin Sethman
Tunfisket foregår som et forskningsprosjekt i dansk farvann i regi av DTU Aqua. Det skal ikke være noe tak på antall tunfisk som kan merkes. Fisken fanges på sportsfiskeredskap av sportsfiskere som samarbeider med forskere. Fisken skal merkes med elektroniske sendere og målet er å lære mer om fiskenes vandringsmønster.
Team Fladen Pink Lady med skipper Roberth Hellberg var ett av teamene som landet tunfisk.
- Hvor mange fikk dere, spør jeg teammedlem Tobias Ehn.
- Vi fikk to. En på 258 cm og en på 246 cm. Dessuten mistet vi to, skriver Tobias.
FANTASTISK FISK: Her er én av tunfiskene som Fladen Pink Lady landet tirsdag.
Foto: Tobias Ehn
Dette er andre året at blåfinnet tunfisk merkes i dansk farvann. Fiskerne bruker to teknikker for å fange tunfisken. Den ene er driftende meitefiske med makrell eller sild festet i en sirkelkrok under en ballong som dupp. Ved bruk av denne teknikken kastes det stadig ut fiskeslo og -biter for å lage luktspor som lokker til seg tunfisk. Den andre metoden er trolling der båtene sleper plastagn eller agnfisk etter seg.
Også i Norge pågår det nå et forskningsprosjekt med merking av tunfisk utenfor Øygarden ved Bergen. Søndag hadde et norsk team hugg, men mistet tunfisken. Målet er å merke 20 tunfisk (også kalt makrellstørje) i norsk farvann. Tirsdag gikk det dårlig for teamene som var utpå.
Her er den offisielle informasjonen om fisket 28. august fra Havforskningsinstituttet:
- Fisket begynte kl. 6
- 3 båter deltok
- Pga av gode værforhold og få båter ble fiskeområdet utvidet slik at det strakk seg fra Glesvær til og med Fedje.
- To båter dorget med agn, og en fisket med chumming og dødt agn.
- Kl. 9.25 kom Team 14 over en stim med 4-5 jagende størje, men dessverre ville ingen av dem bite
- Utover dagen kom det inn flere meldinger om gode signaler på ekkoloddet
- Kl. 18 begynte det å blåse og teamene avsluttet dagens fiske
- Ingen hadde napp
29. august 2018
Intet fiske i dag pga vær
FAST FISK: Her kjører Jarle Olsen en diger tunfisk på Vestlandet.
Foto: Aslak Brækken,
Havforskningsinstituttet
Fredag startet forskningprosjektet for å fange tunfisk på stang og merke dem. Prosjektet foregår ved Øygarden utenfor Bergen, og det er sportsfiskere som sammen med forskere skal forsøke å fange og merke 20 tunfisk.
22 team fikk tillatelse til å delta i prosjektet. Fredag, lørdag og søndag har det vært 5 team i aksjon. Fredag og lørdag ble det observert tunfisk, men det ble null napp. Søndag fikk team 11 bestående av Aslak Brækken, Jarle Olsen, Johan Pettersson og David Lindqvist fisk på kroken.
Her er den offentlige informasjonen fra Havforskningsinstituttet om søndagens fiske:
- Fisket begynte kl. 07.00
- 5 båter deltok
- Vanskelige forhold, store dønninger på vestsiden av Øygarden
- Ingen størje i overflaten, men noen få signaler på ekkoloddet
- Det ble fisket både på østsiden og vestsiden av Øygarden
- Kl. 17.20 ringte Team 11 til merkebåten og ga beskjed at de hadde en fisk på
- Kl. 17.36 mistet Team 11 fisken etter 30 min. kamp
- Fisken tok ca. 300 m med snøre og raste ut under overflaten. Kroken ble tapt og fortommet hadde småskader ca. 4 m fra kroken. Dette var en veldig STOR fisk. Fisken bet på dorging med dødt agn
- Team 11 fortsatte å fiske fram til 19.30
- Ingen flere napp
PÅ VEI UT: Her er Havforsknings- instituttets båt på vei ut til fisket fredag.
Foto: Erlend Astad Lorentzen,
Havforskningsinstituttet
Også i Skagerrak i Danmark pågår det forskningsfiske etter tunfisk i disse dager, og lørdag ble det fanget og merket fisk.
Ifølge Smaabaadsnyt er det både svenske og danske team som deltar og det danske teamet Nora med skipper Ask Futtrup i spissen hadde hellet med seg første dag.
Etter en 3,5 timers fight lyktes teamet å lande, merke og gjenutsette en flott tunfisk på 252 centimeter, anslått til 330 kilo.
Ifølge Jon Thomsen i Team Nora er det fanget og merket 4 tunfisk hitill i danske farvann.
Dette er det første året det foregår forskningsfiske etter blåfinnet tunfisk (makrellstørje) i Norge, men allerede høsten 2017 pågikk tunfiskmerkingsprosjekter i svenske og danske farvann. Ifølge Sportsfiskarna ble 18 blåfinnede tunfisk merket i Kattegat og Skagerrak. 14 av fiskene ble merket i Sverige og 4 i Danmark.
Fiskene ble tatt på sportfiskeredskap og hadde anslått vekt på 130-350 kg. De ble merket med satellittsendere. Etter ca 12 måneder vil senderne løsne fra fiskene og informasjonen om vandringen etter merkingen kan samles inn slik at vi kan lære mer om denne havets blå juvel. Det ble også tatt DNA-prøver.
Allerede i november 2017 dukket den første av senderne opp i Biscayabukta mellom Spania og Frankrike. Da hadde senderen vært med på tur festet til en blåfinnet tunfiske helt fra Skagerrak, der fisken ble fanget, tagget og satt fri igjen 18. september i fjor, skriver Hooked.
Oppdatert mandag 27. august med informasjon fra Havforskningsinstituttet om dag 4 av størjefisket:
- Fisket begynte kl 8
- 4 båter deltok, hvorav to nye (Team 8 og 12)
- Som i går var det vanskelige forhold i begynnelsen, men vinden la seg etter hvert
- Det var veldig god sikt og relativt flatt hav
- Motivasjonen var på toppen gjennom hele dagen, og både chumming og dorging ble prøvd
- Kl. 16 kom det inn en observasjon av 10-15 størje i overflaten på østsiden av Fedje via HIs rapporteringsskjema: http://mform.imr.no/view.php?id=83147
- Merkebåten var på stedet etter 10 min for å sjekke situasjonen men da var det allerede over
- Noen av båtene store signaler på ekkoloddet gjennom dagen, men mindre aktivitet enn de andre dagene
- Pga av fine værforhold ble fisket utvidet til kl. 19.30
- Team 11 så mest sannsynlig en eller to størjer i overflaten på sen ettermiddag
- Ingen hadde napp
Jeg tipper Kevin Christensen gjorde store øyne da han oppdaget denne kjempen i Fiskefjorden i Nordland nylig. Kevin var på hyttetur og kastet seg lynkjapt rundt og sendte opp ei drone da han så brugda i sjøen. Det resulterte i disse flotte bildene. Ta en kikk.
Brugda kan bli over 13 meter og veie hele 19 tonn. Den er faktisk en haiart og er verdens nest største fisk (etter hvalhaien). Ingen grunn til frykt Denne haien er så godt som tannløs og lever av plankton.
Siden brugda svømmer så seint som 4 kilometer i timen i overflata, kan den være lett å fange. I 1970-åra var det brugdefiske i Oslofjorden og på Sørlandet. Arten ble sterkt nedfiska, og er i dag regnet som sårbar. Det blir ikke drevet kommersielt fiske etter denne haien lenger, skriver Havforskningsinistuttet.
Du har kanskje opplevd dette? Det som skulle bli et langt perfekt kast med multiplikatorsnella ender med sena i et digert fuglereir. Fisken vaker, du river deg i håret og aggresjonen øker.
Ikke fortvil. Gjør du det riktig så skal det være mulig å løse opp i det. Tommel på spolen kombinert med litt sveiving er trikset. Ta en titt.
Black Fly Eyes lager høykvalitets fiskevideoer, og nå har de lagt ut en ny godbit. Disse gutta dyrker fluefiske, og det er også det de fisker med her i Åelva i Nordland.
Det er ikke spesielt fangstene jeg lar meg imponere av. Det er kvaliteten på filmen, musikken og ikke minst redigeringen. Den er toppklasse og gir inspirasjon til å prøve å lage bedre fiskefilmer selv.
Det er ikke fritt for at lysten til å finne frem flueutstyret også melder seg når man ser dette.
Dette vil jeg ikke anbefale. Disse gutta kroket en oksehai fra kano, og da ble det drama.
Oksehai (Carcharhinus leucas) er den mest aggressive haiartene som finnes, ifølge Wikipedia. Den har et ekstremt høyt testosteron-nivå, noe som medfører at den er den opptatt av å forsvare sitt revir. Det er denne arten som angriper flest mennesker.
Klippet er et par år gammelt, og det kommer ikke frem hvor det er tatt.
Frank har fisket og feriert i Hyen i 45 år. Nå er de en gjeng på tur og Kjetil får innføring i Traudalsmetoden (mer om den lengre ned i saken). Det virker som han begynner å bli utlært. Mandag tok han tre sjøøreter: De veide 4, 1,2 og 1,1 kilo. Onsdag kveld var gutta på ørretjakt igjen. Da klinte Kjetil til med en sjøørret på hele 4,6 kilo.
- Kjetil har vist seg som et unikt talent. Lettlært omkring Traudalsmetoden. Rolig og fattet under kamp med storaurene. Sluker tips og råd om kjøring. Når fangstene er berget - blir han rørt - naturlig nok, skriver Frank Haug til meg.
- Sa han noe da sjøørreten på 4,6 kilo var sikret?
- Samme som meg! «Fy søren». Det er give me five-prosess hver gang, skriver Frank med et smilefjes.
KJØRER STORØRRETEN: Fisket er enkelt fra liten båt med lett haspelutstyr, lett bly, liten krok og mark.
Storfiskeren selv, Kjetil Evensen beskriver fiskemetoden som «utrolig spennende».
- Jeg har fisket en god del tidligere, både i saltvann og ferskvann. Men har sjelden lykkes med å overliste stor aure i elv og vann. Fiske etter sjøørret er en helt ny erfaring for meg, men smålaks har jeg fått i saltvann i Nord-Norge.
Kjetil forteller at han fikk vite alle detaljer om utstyr og hvor de skulle fiske av Frank Haug.
- Alt klaffet hundre prosent. Fy flate for noen opplevelser. Jeg er rørt, sier Kjetil Evensen.
FULLT TRØKK: Sjøørreten på 4,6 kilo ga en herlig kamp.
Nå lurer du kanskje på hva Traudalsmetoden er? Frank forklarer at han bruker lett haspelutstyr, 0.20-sene og 3-5 gram blykule med hull. To-tre medium store meitemark på krokstørrelse nr. 2.
Han forteller at han noen ganger bruker et lite splithaggel en centimeter foran marken som stopper for det glidende blyet. Eller han bruker bare et lite rødt plastrør tredd innpå sena mellom marken og glideblyet. Metoden fungerer sånn at når det glidende blyet synker glir lina gjennom blyet og avstanden til marken øker siden det er motstand i markklysa.
- Bruker lange kast, lar kule og mark synke 3-10 meter, avhengig av vannets dybde. Kjapp innsveiving mens stanga løftes rett opp. Ned med stangtupp - lar agnet synke til ønsket dybde - og gjentar samme prosess. Vannperler på sena bidrar til å se napp - gjerna at sena slutter å synke, sier Frank.
- Når på døgnet fisker dere?
- Rolige formiddager - økende aktivitetsnivå utover dagen og særlig kveld.
